Urinretensjon

Urinretensjon betyr at man har en manglende evne til å late vannet. Det er ikke en selvfølge for alle, å klare å gå på do for å tømme blæren. Når man ikke får tømt blæren normalt, kan det føre til urinveisinfeksjoner, blærestein, urinlekkasje eller i verste fall nyreskade. For å tømme urinen må man ha et hjelpemiddel som kalles kateter. Det finnes kateter som blir liggende i blæren hele tiden, ellers så er det kateter man setter inn hver gang man skal late vannet, og tar det ut når man er ferdig. Denne metoden kalles ren intimiterende kateter (RIK). Det er den sistnevnte metoden som er foretrukket da den beskytter urinveiene, minsker forekomst av urinveisinfeksjoner og reduserer inkontinens. RIK-prosedyre får man opplæring og veiledning gjennom lege, uroterapeut eller sykepleier. Her får du informasjon om hvilke katetere som finnes, og finner kateter som passer deg best.

                      

Eksempel på et herrekateter som heter Lofric origo fra leverandør Wellspect Healthcare

 

       

Eksempel på et kvinnekateter som heter Lofric Elle fra leverandør Wellspect Healthcare

Det er forskjellige årsaker til hvorfor man ikke klarer å tømme blæren. Hos menn skyldes dette ofte forstørret prostata, da urinrøret blir klemt sammen, og det blir for trangt for at urin skal klare å renne ut. Hos kvinner kan en årsak være at det er skade på urinrør og bekkenbunn etter fødsel. Andre årsaker som er felles for både menn og kvinner kan være nevrologiske skader som for eksempel MS (Multippel sklerose), medfødte misdannelser, eller etter underliv og tarmoperasjoner, diabetes eller medikamenter. 

Legen kan forordne kateter på blå resept eller e-resept etter § 5.2. Ved denne refusjonen vil pasienten ha krav på kateter, urinposer samt festeutstyr til slange og pose.

Følg linken for å se trinn for trinn hvordan du selvkateriserer: https://www.wellspect.no/blare/en-god-start-med-rik/selvkateterisering-trinn-for-trinn

Permanent kateter:

Kateter som blir liggende igjen inni blæren kaller vi for permanent kateter (KAD). I teorien skal ikke dette bli brukt over lengere perioder. I praksis vet vi at mange lever med permanent kateter livet ut. Permanent kateter må byttes ut senest hver 3 måned.

Når teorien ikke stemmer med hva som utføres i praksis, må vi finne løsninger for å hjelpe disse menneskene som har permanent kateter. Vi ser ofte at mennesker som har permanent kateter, får ofte urinveisinfeksjoner, eller har problemer med tett kateter, smerte, lukt og lekkasjer. I stedet for å fokusere på selve blæren, må vi ha et mer fokus på selve kateteret og stell av det. Det er dessverre alt for lite forskning på å forbygge kateterrelaterte urinveisinfeksjoner. Hvis kateter er tett, blir vi som helsepersonell opplært til å blæreskylle med saltvann, noe som i teorien heller ikke skal utføres. Ved infeksjoner blir det gitt antibiotika flere ganger.

Tips og råd ved kateterstell :

B. Braun har utviklet kateterstellsystemet Uro-Tainer® som er spesielt tilpasset stell av permanente urinkateter. Uro-Tainer® har flere ulike løsninger som bidrar til å løse de vanligste problemene ved langtids kateterbruk.

Alle produktene er sterilt pakket med dobbelforpakning som muliggjør temperering av løsningen til kroppstemperatur. Med lukkeklemme og kateterkobling som passer urinkateteret, blir bruken enklere enn med sprøyte. Posen er myk og en unngår risiko for høyt trykk, ved at væsken renner inn i kateteret og blæren ved hjelp av gravitasjon. Langtidsbrukere av katetre har noen ganger mindre blærevolum enn andre og det er derfor viktig at en bare bruker den mengden som naturlig renner inn.

Komplikasjoner med permanente urinkatetre:

Grunnet plasseringen av kateteret inn i urinrøret og opp i blæren eller gjennom bukveggen og inn i blæren, vil kateteret raskt kunne koloniseres av bakterier fra pasienten selv, eller fra andre kilder etter kateterinnleggelse og ved kateterstell.

Omtrent 50 % av pasienter som har kateter vil ha bakterier i urinen etter 7 til 10 dager og 20 – 30 % vil utvikle en kateterrelatert urinveisinfeksjon og sjansen for å oppleve komplikasjoner er større desto lenger kateteret sitter inne.

Dersom et urinkateter blir kolonisert av bakterier, kan det påvirke kateteret og kateterbrukeren på flere ulike måter. For eksempel kan kateteret gå tett. Dette kan blant annet skyldes bakterier som påvirker PH-verdien i urinen. Når PH-verdien blir høyere enn normalt, vil det kunne føre til utfellinger av krystaller. Utsiden av katetret blir ru og vil ikke lengre være glatt og ren. Deretter kan krystallene tette kateteret på inn og utsiden slik at urinen ikke renner igjennom katetret. Ved høy PH-verdi trives også noen bakterietyper enda bedre og de kan bidra til en ubehagelig lukt og misfarging av urinen.

 

(Bilde er et eksempel på et kateter som ligger inne i blæren. Det grønne på kateteret er bakteriene).

Kalkavleiringer:

For katetre som går tett som følge av kalkavleiringer og belegg (debris), vil regelmessige skylling med Uro-Tainer® Suby – G 3,2 % (en sitronsyre) være et tiltak som kan forlenge levetiden på kateteret og forbygge blokkeringer. Dersom en opplever hyppige blokkeringer kan det være fornuftig å måle PH-verdi i urinen og se på kateterets inn- og utside når det skiftes. Er PH-verdien høy og innsiden av kateteret tilstoppet, vil sitronsyren i Suby-G kunne løse dette opp og bidra til å holde kateteret åpent. Noen bakterier trives særlig godt ved høy PH-verdi. Ved å senke PH-verdien vil det gjøre kateteret og blæren til et litt mindre optimalt sted for dem.

Det lønner seg alltid og starte med et rent kateter, men om du har et inneliggende kateter som går tett kan du alltid prøve å skylle det med Suby-G. For å løse opp belegg og krystaller skal Suby-G være i blæren i 5 minutter før posen senkes og væsken renner ut igjen.

 

 

Hvor ofte kan man skylle med Uro-Tainer®?

Selv om produktene i Uro-Tainer® serien kan benyttes inntil to ganger per dager, vil det beste være å skylle kateteret så sjeldent som mulig, men så ofte som nødvendig. Det å ha muligheten til å trappe opp og ned på skyllefrekvensen gir åpning for individuell og varierende tilnærming sammen med andre tiltak.

Det er også mulig å kombinere ulike produkter slik at en for eksempel kan skylle to ganger i uken med Suby-G og to med en annen løsning. Dersom ikke skyll med Suby-G er tilstrekkelig kan Uro-Tainer® Soultio – R Twin prøves, dette er en sterkere sitronsyre (6 %), som skal virke i 5 minutter for å løse opp kalk og krystaller. Når en har fått fjernet blokkeringene anbefales det alltid å skifte tilbake til Suby-G, fordi den har en svakere styrke og er mer egnet til vedlikeholds og langtidsbruk.

 

Skyllevæske til forebygging og dekolonisering av bakteriell biofilm på permanente katetere:

Hvis det ikke er noe forbedring med urotainer og sitronsyre, må man prøve Uro-tainer Polihexandie. Uro-Tainer® Polihexanide 0,02% brukes ved mistanke om biofilm eller som forebygging for å hindre rekolonisering. Polihexanid brukes til pasienter med permanent kateter, og som er plaget med stygg og illeluktende urin og/eller hyppig UVI. Bruk løsningen slik du eventuelt har gjort med saltvann: settes inn og tas umiddelbart ut igjen av kateteret ved å heve/senke beholderen høyere/lavere enn blærehøyde.

Uro-Tainer® Polihexanide 0,02% kan brukes inntil 2 ganger per dag og er egnet til langtidsbruk.

 

Er du helsepersonell og kunne tenke deg mer info om dette, ta kontakt med oss. Vi stiller til veiledning og opplæring

 

(Bilder fra Urotainer har vi fått lov til å publisere etter avtale med leverandør av produktene B Braun)